ALTERSKAP FRA VEYEN
Et vitnemål om forbindelsen mellom Nordmøringene, hansabyen Bergen og resten av kontinentet.( ca 1530 e.rk.)
Skapet har malerier av helgenene St. Sunniva og St. Olav, St. Peter og St. Paul. Inne i skapet er det utskårne treskulpturer av Maria med jesusbarnet, Jesus på korset og Helgenen St. Olav. Under føttene til Olav ligger en skjellbelagt drage med menneskehode som hever sin krone, -selve hedenskapens symbol.
Skapene ble åpnet på festdager og lukket ellers i året. Levende lys foran skapet ga en blafrende glans av fargere og gull som strålte og skapte en illusjon av levende helgener som representanter for det opphøyde og hellige.
De fleste skap fra middelalderen ble vandalisert og ødelagt under reformasjonen, men skapet fra Veiholmen fikk være i fred og fremstår i dag som ett av de bedre bevarte. Stavkirken på Veiholmen ble revet rundt 1760 og alterskapet ble plassert i Hopen Kirke fram til 1872. Da ble skapet solgt til Kulturhistorisk museums oldsaksamlinger, hvor det befinner seg i dag.
EDØYSKIPET, EN BEGRAVELSE EN HØVDING VERDIG
Skipet fra yngre jernalder (ca. 600-800 år e.Kr.)
Skipet ligger begravd nordøst for Edøy gml. kirke og avtegner seg som en 13 m lang kjøl med antydning til bordganger. Skipet ligger i det som har vært en haug som hadde en sirkel på 18 m diameter. Dette ser ut til å ha vært et lettbygd skip beregnet for å bli manøvrert, seilt eller rodd av 24 menn raskt og kanskje til bruk for leidangen.
Skipet hadde en sentral plass i den norrøne troen og gravritualer i den skandinavisk vikingtiden, og kan ha symbolisert en reise til en annen verden og offer til gudene.
Skipsgraver kan være et maktpolitisk uttrykk. Høvdingen som er gravlagt her ønsket å demonstrere sin makt til de som reiste forbi ved å bygge en haug, godt synlig fra leia.